mandag 22. februar 2016

Sensitiv mage, ibs

 På denne tiden for to år siden begynte jeg å forstå at det var noe som ikke stemte med magen min. Jeg var så ofte vondt og luftig, og endte ofte på do. 
Jeg var hos legen og tok prøver på cøliaki og laktose intoleranse, men alle prøver var negative.
Det var utrolig frustrerende, iom at jeg spiste sunnere enn jeg noen gang hadde gjort, hadde endelig gode rutiner på treningen og alt føltes så bra, utenom magen.



Jeg merket ganske raskt at jeg reagerte på hvetemel. Det skulle veldig lite til før jeg fikk skikkelig mageknip og endte på do, så det kuttet jeg fra kosten. Trodde da at jeg hadde hveteintolleranse. 
Men selv om hvete var kuttet fra kosten, så ble jeg fortsatt dårlig.
Etter mange måneder med smerter kom jeg over en artikkel i et blad om sensitiv mage, og ting begynte å falle på plass, det var så mye som stemte med mine symptomer. 
Litt etter det fant jeg boka til Julianne Lyngstad som handlet om IBS (irritabel tarm syndrom) og lav fodmap.... Halleluja!!! Der var redningen min :)

Det var det jeg hadde, IBS, irritabel tarm syndrom.



Det var så utrolig godt å lese denne boka. Jeg ble faktisk veldig emosjonell av å sitte å lese og kjenne at bit etter bit endelig falt på plass. Endelig noe å jobbe utifra for å bli god i magen.
Samtidig som det var litt bittersøtt, nok en skjult "sykdom" som er vanskelig for samfunnet å godta.

Jeg har hatt migrene siden jeg var liten, og fikk ikke skikkelig diagnose og behandling før jeg var passert 25. For folk som ikke sliter med migrene og hodeverk, så aner di ikke hva det er, og det er lett å fnyse på nesen og si at vi syter for ingenting (tro meg, har opplevd det nok av ganger)
I tillegg havnet jeg oppi en mørk depresjon ca på samme tid, og det er enda vanskeligere for folk å forstå. Det var nesten umulig å forklare for folk hva jeg gikk gjennom, for jeg møtte bare motgang og veldig lite forståelse (tenker å komme med eget innlegg om dette)
Når jeg da hadde fått medisiner for migrene og jobbet meg ut av depresjonen, så fikk jeg nok en skjult "sykdom" som er vanskelig for andre å forstå.

Etter at jeg kom ut av depresjonen, virkelig fant meg selv og har fått en lidenskap for sunt kosthold og trening, så kan du tro jeg har møtt mye motgang. Utrolig nok!
Når jeg har valgt å ikke spise snop i ukedagene, prioritere trening, tilby ungene sunne alternativer (!) o.l, så har jeg fått så mye blikk og kommentarer at det er utrolig. Trist, men sant...
Jeg driver ikke med noe ekstremt, i det hele tatt. Det er snakk om sunn fornuft når det kommer til mat og bevegelse i hverdagen. 
Så tanken på å da komme med enda mindre jeg ikke vil/kan spise pga vond mage, fikk det til å knytte seg i magen. Hvordan skulle jeg fortelle dette? 
Ville jeg bli forstått? Blir jeg sett på som enda mer ekstrem?

Jeg hadde nok ikke trengt ny legetime, siden jeg var sikker på at det var dette jeg hadde. Men det er mer godtatt om du sier at du har fått en diagnose av legen, enn at du har funnet ut av det selv. Så det ble ny legetime og jeg fikk diagnosen.
Selv om det nå er ca 1,5 år siden jeg fikk diagnosen og alle mine nærmeste vet at jeg har dette, så er det langt i fra alle som forstår d :/ Veldig irriterende, men hva skal jeg gjøre?

Som sagt så hjalp den boka meg mye, og det var bare å prøve seg frem med hva magen min tålte og ikke tålte. 
Di største synderene mine er hvetemel, laktose og store mengder fruktsukker. 
Ellers er det andre ting jeg reagerer i forskjellig grad på, men di er ikke så alvorlige. 

Ja og nei liste

Det rare med IBS er at det kan variere hva du reagerer på. Det kommer mye an på psyken.
Før sommeren 2015 så hadde jeg noen måneder der jeg var veldig stresset og ikke hadde det så godt, da reagerte jeg på nesten alt. Gikk nesten med konstant oppblåst mage og smerter. 
Men så kom ferien, 3,5 uke i Thailand, og ting ble bedre. I ferien hadde jeg veldig lite vondt.

Det rareste med dette må være svangerskapet. Det er akuratt som om kroppen har tilpasset seg mine behov. I begynnelsen av svangerskapet var jeg ufattelig kvalm. Jeg fikk nesten ikke i meg noe som helst og gikk ned i vekt. Og da tålte jeg plutselig nesten alt igjen. Ikke store doser hvete, men små doser hvete, laktose, frukt og andre ting jeg normalt sett ville reagert på. 
Dette varte til ca uke 30, og det har vært befriende. Men rundt uke 30 begynte kroppen min å fungere veldig bra igjen og jeg følte meg som meg selv, og da kom symptomene tilbake... *blæææ*
Da måtte hvete, laktose og større doser frukt bort fra kostholdet igjen.
Men, jeg har lært meg til å leve med det og det er ikke noe problem nå som jeg har kunnskapen jeg trenger.

Kunnskap er makt når det kommer til kosthold!

Alt det gode som kan nytes uten at magen reagerer

Så, viss du sliter med smerter og luft i magen, så vil jeg anbefale bloggen og bøkene til Julianne Lyngstad. Di reddet meg. Det er kjempe mange der ute som går med vond mage uten å gjøre noe med det, men dette kan kanskje være redningen din :)
Det varierer fra person til person, og det jeg reagerer på, er det ikke sikkert du reagerer på. Men for å bli kvitt smertene, så er det verdt et forsøk... 

Da har jeg fått tømt litt frustrerende tanker, kommet med litt råd og tips, og håper virkelig det kan være til hjelp for noen :)

torsdag 11. februar 2016

Litt gravid tanker...


Jeg er på en magisk og fantastisk reise, for tredje og siste gang.
Nå er jeg gravid i uke 32 og tiden bare fyker avgårde.
Om ca 2 måneder er vi trebarns foreldre, og sitter med verdens herligste følelse; ny baby følelsen. Det finnes ikke noe lignende og det kan ikke beskrives med ord.

Men ting har egentlig ikke blitt helt som planlagt. Ingen svangerskap er like, og det har jeg virkelig fått erfare. Mine to andre svangerskap var ganske like, selv om det var jente og gutt, men denne gang er alt anderledes. På både godt og vondt... 
Jeg har nok ikke hatt lette svangerskap noen av gangene. Veldig kvalme, blodtrykksfall og bekkenløsning har vært nøkkelord. 
Men, optimistisk som jeg var så var planen å være aktiv hele dette svangerskapet, gå mye turer, spise sunt o.l... Men den gang ei... Hehe! Jeg har vært ute av drift store deler av svangerskapet, og nå er jeg blitt fullt sykemeldt frem til permisjonen starter, og det tar virkelig på. 
Jeg har vært mye lei meg i det siste. Det er ikke bare bare å være stuck hjemme uten å kunne gjør så mye, ikke gå turer når det er fint vær, og det verste er at jeg føler jeg ikke strekker til for di hjemme. Det gjør veldig vondt!


Men, nå må jeg bare ta meg sammen og nyte den siste tiden, for det jeg har i vente er virkelig ubeskrivelig, og denne reisen er faktisk verdt det. 
Det er en veeeldig aktiv, liten krabat som ligger i magen. Han turner dagen lang, så jeg får kjenne på kjærligheten hele tiden. Blir minnet på hva jeg har i vente :)


Så nå blir dagene brukt til å lade opp batteriene til mitt livs treningsøkt, og små forberedelser til tiden er inne. Vaske og legge på plass babyklær, gjøre seng og vogn klar, handle inn siste rest, og etterhvert gjøre klar sykehus bagen. Men ikke helt enda... Kan nok vente noen uker med det :)

Litt akrobatikk i uke 31

Men en ting som jeg har vært fast bestemt på hele svangerskapet, er å se hvor lenge jeg kommer meg opp ned :) Jeg jobbet så intenst for å klare å stå på hodet, og er livredd for å "glemme" kunsten. Men foreløpig så ser det ut som at det er som å sykle; når du først har klart det, så sitter det. Heldigvis!
Det er såklart vanskeligere, balanse punktet er ikke som det en gange var. Hehe! Men jeg kommer meg fortsatt opp, og det føles kjempe godt. Litt mestrings følelse gjør veldig godt!

Still got it :)

Og bare for å booste motivasjonen og ha noe å glede meg til, så *ironisk nok* meldte vi oss inn på treningssenter for to dager siden. Tihi! 
Det senteret vi har vært avogpå medlem på i ca 8 år, som vi er veldig glad i, hadde et super tilbud som vi ikke kunne la gå fra oss, og siste frist var 14. februar. Så det var bare til å slå til, og jeg kjenner allerede at jeg gleder meg veldig til jeg kan begynne å trene der igjen. 



Så, noe å huske på for enhver som er gravid:

Ting går ikke alltid som planlagt og ingen svangerskap er like. 
Noen klarer å trene mange ganger i uka frem til termin, mens andre ikke klarer noe hele svangerskapet. Jeg hadde virkelig troen på at jeg skulle klare å være aktiv, iom at kroppen min var godt trent og vandt med å trene 4-5 ganger i uka, men det ble ikke sånn.


Bare prøv å ha fokus på hva som venter i slutten av reisen, og tenk på hvor heldig du er som får lov å oppleve dette mirakelet. Det er ikke en selvfølge at alle skal få lov til det, så vi er virkelig heldige. 
Det er lov å ha mørke dager, bli frustrert, sint og gråte, men det går over :)
Og snart så er alle disse smertene og følelsene glemt og erstattet med den største kjærligheten du noen gang har opplevd... 





mandag 8. februar 2016

Nydelig kyllingsuppe

Igår hadde vi invitert familien min på besøk på fastelavns boller.
Siden di bor et lite stykke unna syns vi at vi burde servere middag også, men orket ikke å lage noe avansert. Og da ble det kylling suppe med spelt foccacia... 

Denne suppen er enkel å lage og såååå utrolig god *nam*
Og i mine øyne er den også sunn ;)
Det er nok en del fett i den fra fløte og kokosmelk, men det ser jeg ikke på som noe problem. Den er også lavkarbo og full av proteiner. 

Du trenger:

2 løk
2 gulrøtter
2 hvitløk båter
1,5 ts karripasta
2 ts karri
3 dl vann med 2 hønsebuljong i
1 boks hermetiske tomater
1,5 dl fløte
1,5 dl kokos melk
400 g kylling filet

Først skjær kyllingfileten i biter og stek, sett til side.
Hakk løk og gulrøtter i små biter, stek dette sammen med hvitløk og karripasta.
Ha så alt i en gryte, kok opp og la det koke i 15 min.

Voila

I går var vi 6 voksne og 2 barn, da doblet jeg oppskriften og det var minimalt igjen. Så oppskriften her holder nok til 2-3 voksne.

Spelt foccaciaen jeg serverte til er fra www.trinesmatblogg.no
Kjempe god, saftig og luftig...

Håper det faller i smak :)




søndag 7. februar 2016

Speltmel vs hvetemel


Jeg fikk diagnosen IBS, irritabel tarm, for snart et år siden, og jeg har vært nødt til å prøve meg frem med hva magen min tåler og ikke tåler. Men en ting kroppen min har reagert veldig på over lengre tid er hvetemel. Jeg blir oppblåst, skikkelig vond i magen og ved store doser ender jeg på do. 

I begynnelsen var fortvilelsen stor; ikke mer brød, boller, gjærbakst, pasta osv osv. Men etter å ha fått utelukket cøliaki så begynte jeg å eksperimentere med speltmel, og det fungerer kjempe fint for magen. For en lykke :)
I starten hold jeg meg til det som var safe, og som jeg kjøpte ferdig, som speltbrød og speltlomper.
Men du kan jo erstatte hvetemel med speltmel i ALT. Visste du det? ;)

Amerikanske pannekaker laget på speltmel


Her bruker vi ikke hvetemel lenger. All bakst blir laget med spelt, og det blir brukt i mat, som til jevninger og til hvit saus. 

Quesedilla laget av speltlomper


Om speltmel er sunnere enn hvetemel kan vel egentlig ikke fastslås helt, iom at det er grovheten det kommer an på. Men har du hvete intolleranse så kan du mest sannsynligvis spise speltmel trygt.

Fantastisk inspirerende Linda Stuhaug har utdypet dette litt:



"Det er stadig mange forvirringer rundt forskjellen på spelt og hvete. Det er ingen tvil om at spelt er blitt meir og meir populært med årene, og i mange tilfeller blir det beskrive som "sunt" når man baker med denne kornsorten. Men er forskjellen på spelt og hvete så stor? Er egentlig spelt sunnere enn hvete? 

Så, kva er spelt?
Spelt er en kornsort i hvetefamilien, som hvetens nærmeste slektning. Det som skiller spelt fra hveten er det harde skallet, som gjer at den må avskallest før den kan brukes. Spelt er også meir hardfør, og gir betydeling mindre avling. Den er derfor nøysom og klarer seg bedre på mindre næring, og godt egna til økologisk dyrking. Så hittil er det ingen grunn til å kalle spelt sunnere enn hvete, utenom at det er meir miljøvennlig - MEN...

Spelt har ett høgare proteininnhold og jerninnhold enn hvete. Det er også høgare innhold av sporstoffene magnesium, sink, jern og kobber - så vitaminene og mineralene er generelt høgere i spelt. Det er her sammenligningen kommer inn, og det er derfor spelt ofte blir kategorisert som sunnere enn hvete.

Siden proteinsammensetningen er annerledes enn i hvete, kan spelt i noken tilfeller spises av folk med hveteintoleranse. Mange trur også at spelt kan spises av dei med cøliaki, men det er ikkje tilfelle, siden det inneholder gluten. Alt i alt er det viktigeste grovheten på baksten som avgjer sunnheten. Jo grovere, jo bedre - og høgare innhold av kostfiber, næringsstoff, mineraler og vitaminer"


Så da er det bare å sette igang å bake og kose seg med spelt bakevarer ;)
Her kan jeg endelig få være med på å nyte både julekaker og fastelavns boller igjen. 

Fastelavns boller laget på speltmel


Håper dere har hatt ei kjempe fin helg og spist masse boller med godsaker på idag...










torsdag 4. februar 2016

14 år sammen...

...and still counting!

Kliss klass advarsel ;)

Idag er det hele 14 år siden jeg ble sammen med min kjære. 
Hvor har tiden blitt av?


Vi var veldig unge når vi møttes, jeg var nettopp blitt 17 og han 19, så vi har virkelig vært gjennom mye gjennom årene. Men jeg er heldig som kan si at vi har det bedre nå enn noen gang :)

Huskjøp, hussalg, uendelige oppussings prosjekter, hyttekjøp, forsikringssaker...
Bare litt av det som kan ødelegge et forhold, men som bare har gjort oss sterkere som par. 

All ære til han som har holdt sammen med meg gjennom alt det jeg og mitt rotete hodet har gått gjennom. Hehe! 
Jeg måtte bli 29 år før jeg fant meg selv, og det har nok ikke vært bare bare for han å holde ved min side gjennom mange personligheter, mye forskjellige utseender (!) og en mørk depresjon.
Men jeg kom meg gjennom det, fant meg selv, og han er her fortsatt...
Noe som jeg er sååå takknemlig for! 


Nå har vi vært lykkelig gift i litt over 4 år,
vi har to nydelige barn sammen, og har en liten etterpå skatt på vei.
Tenk, om 2 måneder er vi trebarnsforeldre.
Jeg føler meg som verdens heldigste. 
*sukk*


Verdens beste pappa, som elsker frilufts livet. 
Når vi er ute i naturen som familie, da er vi virkelig i vårt ess.



Tusen takk for at du er den du er og at du alltid er der for meg.

Elsker deg over alt, og jeg gleder meg til fremtiden sammen med deg...








onsdag 3. februar 2016

Hva er yoga?






Yoga er en over 5000 år gammel tradisjon som stammer fra India og har transformert tusenvis av menneskers liv over hele verden.

På sanskrit ble ordet yoga først funnet i de gamle vediske skriftene, som er de eldste skrifter kjent for mennesker. Ordet yoga betyr union og refererer til forbindelsen mellom kropp og sinn.

Yogapraksisen består av ulike fysiske stillinger, pusteøvelser, meditasjon, konsentrasjonsteknikk og avspenning, og er et system som hjelper oss å oppnå balanse mellom kropp, sinn og sjel.

Jo mer vi er i balanse, dess mer i harmoni er vi med oss selv og omgivelsene rundt oss.

Hentet fra www.yogarom.no


Det finnes utallige yogaretninger, og jeg har såvidt beveget meg rundt innen denne verdenen. Hvor starter man?
Men det jeg har vært mest komfortabel med og liker veldig godt er: 

Ashtanga yoga

Ashtanga er en dynamisk yogastil der pust og bevegelse blir kombinert i en serie som gir utøveren økt bevissthet både fysisk og psykisk. Vinyasaprinsippet, det synkroniserte systemet med pust og bevegelse, bidrar til en dynamisk flyt i -og mellom, stillingene.
Hentet fra www.yogaportalen.no

Ashtanga betyr 8 grener.
De er beskrevet i Patanjalis Yoga Sutras som

* yama (etiske retningslinjer)
* niyama (leveregler / råd)
* asana (stillinger)
* pranayama (pusteteknikker)
* pratyahara (tilbaketrekking av sansene)
* dharana (konsentrasjon)
* dhyana (meditasjon)
* samadhi (høyeste form for bevissthet)

Alle di åtte grenene er gjensidig avhengige av hverandre. Di fire første er eksterne grener og når man har etablert et solid fundament i disse, vil di fire siste "indre" grenene langsomt og spontant utvikle seg over tid.

Det er tre hovedsekvenser i Ashtanga systemet.

* Primary series (yoga chikitsa) renser og balanserer kroppen
* Intermediate series (nadi shodana) renser og åpner
nervesystemet gjennom å åpne energikanalene
* Advanced series A, B, C og D (sthira bhaga) integrerer styrken og ynden som finnes i yogapraksisen, og krever høy grad av fleksibilitet og ydmykhet.



Hver frekvens må fullføres før man begynner på neste og det er viktig å følge den tradisjonelle rekkefølgen av stilinger, da hver stilling forbereder kroppen på den neste. Ved å følge den tradisjonelle rekkefølgen av stillinger vil man utvikle nødvendig styrke og balanse for å bevege seg videre.
Hentet fra www.mysoreyoga.no



Bare denne yogaretningen kan utbedres så uendelig mye mer enn dette, og så kommer alle di andre i tillegg. Men her får du en veldig grei innførelse i min favoritt. Basen i Ashtanga yoga. Herlig, god, utfordrende yogaretning!

Namaste











tirsdag 2. februar 2016

Mine yoga forbilder


Vi har vel alle våre forbilder innen det vi brenner for.
Og mitt aller aller største, som har hjulpet meg ufattelig mye på mange nivåer er:

Yoga girl, Rachel Brathen




FOR ei dame, som har så mye godt å komme med.
Boka hennes, der hun deler av seg selv, sin reise og hvor hun er nå, hjalp meg veldig.
Til å komme i gang med daglig yoga, godta meg selv for meg, og rett og slett nyte livet mer.
Føler jeg at jeg faller litt av lasset og trenger å bli minnet på hvorfor jeg gjør hva jeg gjør, så blar jeg opp i boka hennes, og jeg er på rett spor med en gang.
Driver du med yoga og ikke har lest boka hennes enda, så løp og kjøp ;)
Verdt hver ei krone!


Ellers har vi jo våre egne "yoga Girls" her i Norge også :)

Henriette Lien



Følg denne dama på instagram.
Hennes ord og livsyns er helt fantastisk. Aner ikke hvor mange ganger jeg har stått opp å følt at dette blir ikke en god dag, vi har alle en del av di dagene, for så å ta en titt på instagram og få løftet humøret til di grader av Henriette sine ord.
En erfaren yogalærer som har så mye godt å komme med.

Og

Vibeke Klemetsen



Også ei dame som er verdt å følge.
Veldig inspirerende dame som er så heldig å få leve av det hun elsker.
Jeg så henne på 4 stjerners middag for noen uker siden, og når hun forklarte for gjestene sine hva yoga betyr for henne så ble jeg faktisk emosjonell og satt med frysninger.
Det var som om jeg skulle sagt det selv, men har ikke klart å sette ord på det.
Jeg ble så imponert og inspirert av yoga maten hun serverte. Hun nevnte at hun har en drøm om å gi ut kokebok med yoga mat. Håper drømmen hennes går i oppfyllelse.

Tror nok at det som treffer meg med våre to norske yoga gudinner, er at di er også mamma.
Di kombinerer familielivet og sin absolutte lidenskap.
Jeg trodde ikke det var mulig, men det er det virkelig. Og det jeg har erfart med yoga, er at viss jeg får min tid på matten så blir jeg en mye bedre mamma, kone og venn.
Jeg får min tid til å hente meg inn, roe ned, finne rett fokus og klarer en hektisk hverdag mye bedre.

Tusen tusen takk til disse flotte damene.
Dere hjelper nok utrolig mange der ute, og jeg håper dere fortsetter å
dele av denne fantastiske reisen.






mandag 1. februar 2016

Livet snudd på hodet




Det tok ikke lang etter at jeg begynte med yoga at jeg fikk det helt for meg:

Jeg MÅ klare å stå på hodet!

Det ser jo så stilig ut, gir litt av en mestrings følelse og så er det en super øvelse for kjerne muskulaturen.
Jeg startet tidlig sommeren 2014. Inne, ute, hjemme, på fjellet. Ja, over alt prøvde jeg.
Men det var jammen ikke bare bare....
Det krever mer enn man skulle tro, syntes jeg :) Men det var bare til å fortsette. 
Øvelse gjør mester!

In progress


Etter 6-7 måneder med intensiv trening så kom jeg meg endelig opp, og var SÅ stolt. Og da var det bare til å videreutvikle denne stilige kunsten.




Ikke nok med at ser stilig ut, så har det faktisk en god del helsegevinster å sette livet litt på hodet: 

* styrker kjerne muskulaturen 

* styrker balansen

* øker blodtilførselen til hjernen

* stimulerer lymfedrenasje

* motvirker ødem

* stimulerer hypotalamus, hypofysen og binyrene

* stimulerer fordøyelsen


Som bildene viser så startet jeg med å ha hendene i gulvet, men etter flere tips på instagram om at dette var vanskeligere, så begynte jeg med å ha underarmene i gulvet.
Du folder hendene, legger hender og albuer i gulvet og plasserer hodet godt inni hendene.
Dette ga meg den lille ekstra balansen jeg trengte, og gjorde det mye lettere.



Jeg avslutter alltid yogaøktene mine med hodestående. Det er befriende og gjør noe med hele meg. Det gjør så godt. Så det er absolutt min favoritt yogaøvelse.

Husk: øvelse gjør mester!

Du er aldri for liten, for stor, for tynn eller for tykk for hodestående. Med vilje og pågangsmot kan alle klare det, og det anbefales på det sterkeste :)

Namaste



søndag 31. januar 2016

Velkommen til mitt lille yoga univers

Da var jeg her igjen...

Opp igjennom årene har jeg hatt en del blogger, men helt uten tema. Det har bare vært for at jeg er veldig glad i å skrive og ta bilder. Har alltid vært ei "dagbok jente".
Di siste årene har jeg brukt instagram som min blogg. Men nå som jeg skal gå hjemme i ca 1,5 år i permisjon, et nytt kapittel i livet startet, jeg har utdannings planer og starter på en helt ny reise, så vil jeg dele det jeg allerede har lært på min vei og det jeg lærer underveis.

Vi har to nydelige barn på 8 år og 5 år, og så har vi jammen med en liten mageninja på vei.
For tiden er jeg gravid i uke 31, så et nytt og spennende kapittel starter snart, og vi gleder oss veldig.



Jeg fant yoga for ca 3 år siden. Frem til da hadde både trening og kosthold vært så som så. Jeg kom liksom aldri helt igang med treningen, og jeg kunne spise rett i noen uker, og så falt jeg tilbake til gamle vaner. Men med yoga så falt alt på plass!
Jeg kom meg ut av en mørk depresjon, kostholdet var plutselig bare på plass, og trening var ikke trening lenger. Det ble en daglig rutine som jeg ikke ville vært uten.
I en alder av 30 fant jeg mitt livs form, fant virkelig meg selv og kunne for første gang si at jeg var fornøyd. 
Jeg var, og er, fornøyd med meg selv og den jeg er! 
For første gang i livet kunne jeg si det, og det føltes ufattelig godt.

Her vil jeg dele av det jeg har lært på veien hit. 
Jeg har vært innom overvekt, depresjon, selvtillits problemer, er mamma og ble det ganske ung, er gift med mannen i mitt liv som jeg traff når jeg var 17 år. 
Jeg har til tider søkt hjelp av leger og psykolog, men har ikke fått hjelp, har ikke blitt trodd. Så jeg har klart meg gjennom di mørke tidene alene, og har jobbet myyye med meg selv. 
Og det har jeg virkelig lært mye av. Så jeg har en del erfaring, og vil dele av det i håp om å kanskje rekke ut til noen der ute som trenger det :) 

Håper du vil følge meg på min reise...