Sensitiv mage, ibs

 På denne tiden for to år siden begynte jeg å forstå at det var noe som ikke stemte med magen min. Jeg var så ofte vondt og luftig, og endte ofte på do. 

Jeg var hos legen og tok prøver på cøliaki og laktose intoleranse, men alle prøver var negative.

Det var utrolig frustrerende, iom at jeg spiste sunnere enn jeg noen gang hadde gjort, hadde endelig gode rutiner på treningen og alt føltes så bra, utenom magen.

Jeg merket ganske raskt at jeg reagerte på hvetemel. Det skulle veldig lite til før jeg fikk skikkelig mageknip og endte på do, så det kuttet jeg fra kosten. Trodde da at jeg hadde hveteintolleranse. 

Men selv om hvete var kuttet fra kosten, så ble jeg fortsatt dårlig.

Etter mange måneder med smerter kom jeg over en artikkel i et blad om sensitiv mage, og ting begynte å falle på plass, det var så mye som stemte med mine symptomer. 

Litt etter det fant jeg boka til Julianne Lyngstad som handlet om IBS (irritabel tarm syndrom) og lav fodmap.... Halleluja!!! Der var redningen min :)

Det var det jeg hadde, IBS, irritabel tarm syndrom.

Det var så utrolig godt å lese denne boka. Jeg ble faktisk veldig emosjonell av å sitte å lese og kjenne at bit etter bit endelig falt på plass. Endelig noe å jobbe utifra for å bli god i magen.

Samtidig som det var litt bittersøtt, nok en skjult "sykdom" som er vanskelig for samfunnet å godta.

Jeg har hatt migrene siden jeg var liten, og fikk ikke skikkelig diagnose og behandling før jeg var passert 25. For folk som ikke sliter med migrene og hodeverk, så aner di ikke hva det er, og det er lett å fnyse på nesen og si at vi syter for ingenting (tro meg, har opplevd det nok av ganger)

I tillegg havnet jeg oppi en mørk depresjon ca på samme tid, og det er enda vanskeligere for folk å forstå. Det var nesten umulig å forklare for folk hva jeg gikk gjennom, for jeg møtte bare motgang og veldig lite forståelse (tenker å komme med eget innlegg om dette)

Når jeg da hadde fått medisiner for migrene og jobbet meg ut av depresjonen, så fikk jeg nok en skjult "sykdom" som er vanskelig for andre å forstå.

Etter at jeg kom ut av depresjonen, virkelig fant meg selv og har fått en lidenskap for sunt kosthold og trening, så kan du tro jeg har møtt mye motgang. Utrolig nok!

Når jeg har valgt å ikke spise snop i ukedagene, prioritere trening, tilby ungene sunne alternativer (!) o.l, så har jeg fått så mye blikk og kommentarer at det er utrolig. Trist, men sant...

Jeg driver ikke med noe ekstremt, i det hele tatt. Det er snakk om sunn fornuft når det kommer til mat og bevegelse i hverdagen. 

Så tanken på å da komme med enda mindre jeg ikke vil/kan spise pga vond mage, fikk det til å knytte seg i magen. Hvordan skulle jeg fortelle dette? 

Ville jeg bli forstått? Blir jeg sett på som enda mer ekstrem?

Jeg hadde nok ikke trengt ny legetime, siden jeg var sikker på at det var dette jeg hadde. Men det er mer godtatt om du sier at du har fått en diagnose av legen, enn at du har funnet ut av det selv. Så det ble ny legetime og jeg fikk diagnosen.

Selv om det nå er ca 1,5 år siden jeg fikk diagnosen og alle mine nærmeste vet at jeg har dette, så er det langt i fra alle som forstår d :/ Veldig irriterende, men hva skal jeg gjøre?

Som sagt så hjalp den boka meg mye, og det var bare å prøve seg frem med hva magen min tålte og ikke tålte. 

Di største synderene mine er hvetemel, laktose og store mengder fruktsukker. 

Ellers er det andre ting jeg reagerer i forskjellig grad på, men di er ikke så alvorlige. 

Ja og nei liste

Det rare med IBS er at det kan variere hva du reagerer på. Det kommer mye an på psyken.

Før sommeren 2015 så hadde jeg noen måneder der jeg var veldig stresset og ikke hadde det så godt, da reagerte jeg på nesten alt. Gikk nesten med konstant oppblåst mage og smerter. 

Men så kom ferien, 3,5 uke i Thailand, og ting ble bedre. I ferien hadde jeg veldig lite vondt.

Det rareste med dette må være svangerskapet. Det er akuratt som om kroppen har tilpasset seg mine behov. I begynnelsen av svangerskapet var jeg ufattelig kvalm. Jeg fikk nesten ikke i meg noe som helst og gikk ned i vekt. Og da tålte jeg plutselig nesten alt igjen. Ikke store doser hvete, men små doser hvete, laktose, frukt og andre ting jeg normalt sett ville reagert på. 

Dette varte til ca uke 30, og det har vært befriende. Men rundt uke 30 begynte kroppen min å fungere veldig bra igjen og jeg følte meg som meg selv, og da kom symptomene tilbake... *blæææ*

Da måtte hvete, laktose og større doser frukt bort fra kostholdet igjen.

Men, jeg har lært meg til å leve med det og det er ikke noe problem nå som jeg har kunnskapen jeg trenger.

Kunnskap er makt når det kommer til kosthold!

Alt det gode som kan nytes uten at magen reagerer

Så, viss du sliter med smerter og luft i magen, så vil jeg anbefale bloggen og bøkene til Julianne Lyngstad. Di reddet meg. Det er kjempe mange der ute som går med vond mage uten å gjøre noe med det, men dette kan kanskje være redningen din :)

Det varierer fra person til person, og det jeg reagerer på, er det ikke sikkert du reagerer på. Men for å bli kvitt smertene, så er det verdt et forsøk... 

Da har jeg fått tømt litt frustrerende tanker, kommet med litt råd og tips, og håper virkelig det kan være til hjelp for noen :)